Utdrag fra dagboksnotater om livet i en frukt- og vindruegård, ved Sølvkysten nær Caldas da Rainha i Portugal.

Av Hilde-Gunn

6 september 2021

Vidunderligheten vil ingen ende ta. Vinden kommer fra sørøst og er varm! Det er nesten uvirkelig dette været. Jeg sitter ute, studerer den utsikten som jeg stadig vil beskrive, enten med ord eller med farger. Det går ikke. Den er så idyllisk at det overgår alt. Jeg må bare se og nyte det. Ikke tenke på at det må vises eller framstilles. Den er der for meg. Nå. I levende livet. Tirilfuglen, som vi kaller den, har kommet tilbake også. Den har kanskje vært litt lenger nord i sommer. Nå er den i alle fall her og har flere strofer av fuglesang å by på. Den er bitte liten. Utrolig. Den kommer og synger til oss.

Vi har dekket på i adegaen , flyttet ikeabordet dit, lagt på duk og dekket på til åtte. Rodrigo sa i telefonen at de ville handle fisk, kylling og grønnsaker. Så skulle de grille. Jeg får ikke bakt eplekake slik jeg hadde tenkt for jeg har ikke smør. I morgen er det altså dette berømte VINDIMA. Vi skal være med å plukke. Han skal også ta med seg vin slik at vi kan velge hva vi vil ha og hvilke vi vil ha hjem.

Neste: Livet på Moita 2