Mamma sa hun blåste i hele Valentinsdagen, etter at jeg hadde snakket mye om den. Da ble jeg sur og sa at jeg skulle ønske jeg hadde yngre og mer kule foreldre som var mer opptatt av viktige ting, slik som Valentinsdagen. Jeg til om med framhevet den yngre broren hennes og kona hans. -  De er mye kulere enn dere, kastet jeg ut. Da ble hun sur. Hun hevnet seg og spurte hvordan det hadde føltes for meg hvis hun sa at hun skulle ønske hun hadde en datter som var mer ...tja flink i matte? Da gikk jeg på rommet mitt og kom ned og ba om unnskyldning etter en halv time.

Hun og jeg er veldig glad i hverandre. Jeg bruker å si at jeg elsker henne så ofte jeg kan. De sier hun i like måte eller vise versa. Verken hun eller pappa sier jeg elsker deg, ikke til hverandre en gang. Men vi vet det likevel. Mamma fortalte at det har vært mest vanlig å vise sin kjærlighet på andre måte før i tiden. Mamma sier hun visste at  foreldrene hennes elsket henne, selv om de ikke sa det. Ok greit.

Jeg vet at mamma elsker at jeg sier det. Hun sier det mer og mer selv også nå.  - Hele familien ser at jeg elsker kona og ungene mine uten at jeg trenger å si de ordene i hytt og pine, sier pappa. Han også elsker at jeg sier det til han, i hytt og pine.

Mamma er grei hun, men hun maser om skolearbeid, løgn, mat, sminke og penger. Jeg bruker opp eller gir bort penger med en gang jeg får noe. Derfor får jeg ikke noe. Men jeg har valgt disse foreldrene så da har jeg valgt maset også! Logisk.

Det rare er at jeg trives på skolen. Jeg gruer meg ikke til å gå dit, selv om jeg ofte føler meg utafor. Den der herdingen! Jeg liker å være sammen med mennesker, voksne og unge, selv om de ikke synes jeg er så lur og kul som man skal være. Det er uansett ingen som er akkurat riktig. Det er noe galt med alle. I hvert fall snakker alle om alt det gale med alle andre. Så forteller vi det videre til den det snakkes om. Vi er både veldig glad i hverandre og veldig fæle mot hverandre. Jeg prøver å ikke være det, men jeg vil ikke være utafor hele tiden. Hvis jeg sier sånn som mamma sier jeg skal si: - Nei, dette vil jeg ikke være med på, blir jeg helt utafor. For eksempel da vi skrev noe stygt om en av jentene i klassen på doveggen, da hadde jeg blitt helt utafor hvis jeg hadde sagt at  jeg ikke ville være med på det. Det er så deilig å være med, høre med i flokken!

Jeg ringte å ba om unnskyldning til Siri om det på doveggen. Hun spurte om jeg hadde sagt det til moren min. - Ja, svarte jeg, som sant var. Så datt det ut av meg at hun hadde bedt meg ringe å be om unnskyldning, som sant var. Det var ikke så lurt, nei. Da virket ikke unnskyldningen. Siri er slik som vi skrev. Hun trøbler og lyver og gjøre mange gærne ting. De populære sier hun er en hore. Jeg var litt sammen med Siri en stund. Da kom jeg opp i trøbbel og fikk problemer hjemme fordi jeg måtte lyve og ble oppdaget. Vi prøvde å røyke til og med! Nå har jeg fått kalde hender på grunn av det. Jeg leste det på internett. Røyking gjør at blodårene krymper. Da blir ikke blodet varmt nok og hendene blir kalde.

Ja, det er gøy å gå på skolen enda jeg stort sett får dårlige karakterer. På prøvene. Jeg kjeder meg i timene. Det lærerne snakker om interesserer meg ikke. Jeg synes synd på de  flinke. De må ha det enda kjedeligere. De hører jo etter til og med. Mattetimene er faktisk ganske plagsomme. Jeg skjønner ikke. Jeg kan gange og dele og pluss og minus. Selvsagt. Det har mamma lært meg.  Likevel er det gøy å være der sammen med de andre. Da skjer det ting hele tiden. Da er jeg med i filmen om oss på en måte!

Jeg forstår likevel ikke hvorfor jeg skulle velge å bli utstyrt med en hjerne som ikke skjønner matte. Men hvis jeg skal tro meg selv, har jeg det. Det betyr at sånn måtte det bli på grunn av noe annet, viktigere. Hva det andre er, har jeg ikke oversikt over ennå. Det jeg vet er at det dumme som er, er godt for noe annet - Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe, sier mamma. Jeg gleder meg til å oppdage fordelen ved å være dårlig i matte. 

Neste: del 5  Modell