Alt i Amerika er kult. McDonald, Walt Disney, Coca Cola og alle filmene og seriene og Eminem. Det er bare i America det er ordentlig kult. Musikken. Absolutt alt som er gøy. Andre land har litt de også. Dessuten må andre land også være med å bestemme litt. Mamma fortalte at nå var USA sur på Norge for første gang fordi Norge sier at FN skal bestemme om verden skal angripe Irak eller ikke. Da de flya fløy rett inn i World Trade senter, trodde vi først ikke at det var sant. Nå sier USA at de vet det som trengs for å gå til krig. De vil angripe Irak. De skal krige som en kirurg. Bare drepe skyldige. Verken pappa eller mamma tror på at det går an. Jacop, eldstebror sier det er helt riktig at USA skal angripe Irak fordi Irak driver med terror og plager hele verden. Og det var tross alt USA som ble angrepet, ikke FN.

Når vi diskuterer krigen ved middagsbordet, blir mamma oppkavet og sier at krig handler om at unger blir drept og at de ser foreldrene sine bli drept. -  Det kunne vært oss, sier hun.- Ja men det er ikke oss, sier Jacop.- Slapp av, sier pappa for at ikke mamma skal eksplodere. - Han bare provoserer. Det gjør ikke Jacop. Han tenker veldig bra om krig. Han har sett mange krigsfilmer og filmer med mye vold, og alltid er det amerikanerne han er på parti med. Det er de som lager filmene også så det er selvfølgelig meningen at amerikanerne er de gode. Alltid. Jørgen mener at Amerika må ordne opp. Da kan det bli bra i verden.

Har jeg valgt meg en verden full av krig? Her i Norge er det ikke krig! Det var det i Sri Lanka da jeg kom meg til verden. Norge driver og hjelper Sri Lanka til å få fred med seg selv. Det er bra.

Jeg lever det livet jeg har valgt meg her. Hadde jeg valgt å å leve livet mitt i Irak, hadde jeg måttet herde meg og leve ut mine valg der også. Sånn er det bare. Jeg vet at jeg har valgt å velge selv dette livet som er mitt. Bare mitt. Det er likevel mye som skjer uten min vilje. Det må jeg innrømme. Jeg tenker at jeg velger fordi jeg vil være i verden som en ordentlig person. Dessuten må jeg finne ut hva som er bra med det som skjer. - Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, bruker mamma å si. Jeg vil ikke tenke at ingen ting er min skyld. Som menneske er det alltid noe vi gjør som virker i en eller annen retning. En gang prøvde jeg å tenke meg selv utenfor alt, uten valg, med ingen påvirkning på noe som helst. Alt bare skjedde utenfor min kontroll. Det ble veldig kjedelig og kipt og veldig farlig!. Jeg tenkte som vanlig at jeg lå på ryggen på en planke og fløt ute på havet og ikke hadde peiling, bokstavlig talt. Kanskje kom jeg til å fare utfor en foss. Jeg kunne ikke velge. Jeg hadde ikke noe valg, og tilfeldighetene bestemte alt. Det er som en vond drøm. Jeg vil heller være kapteinen på mitt eget livsskip, styre båten selv, ri trygt gjennom bølgene og unngå fossestrykene.

Jeg vil velge å velge for da kan jeg tro på å få til det jeg ønsker meg. Jeg skal bli modell eller danser eller frisør tenker jeg nå. Så skal jeg velge meg en kjæreste, få leilighet og bil og hund vil jeg ha og unger. Hvis jeg blir modell eller danser, kan alt det andre vente.

Jeg tror ikke på gud. Jeg får det ikke til. Også det har jeg prøvd. Umulig. Jeg skjønner ikke at det skal være en slags makt ved roret som heter gud, som vi skal be til. Han styrer verden og tar vare på de snille etter at de er døde. Men de trenger ikke å være så snille likevel, fordi gud lot sønnen sin bli skapt via stakkars jomfru Maria. Jesus tok selv på seg all skyld, uten å bestemme det selv! Det bestemte gud. Jesus ble spikret på et kors og hang der til han døde. Han gjorde menneskene skyldfrie?  Jesus var allright han, hjalp folk så godt han kunne. Det hjalp ikke mer enn akkurat for de han hjalp. Det kan forresten hende at noen prøver å være litt lik han. Det er fint, tror jeg. 

Det er bare de som tror og ber som skal til himmelen. De andre skal til et veldig varmt eller veldig kaldt sted alt ettersom hva vi synes er fælt.  Dit kommer vi hvis vi ikke tror også, selv om vi er snille. Føkk, tenker jeg. Jeg velger å havne et sted hvor det ikke er kaldt og ikke varmt, bare deilig ingenting.

Vi er ikke frelste fra noe, tror jeg.Verden består av snille og slemme, trofaste og upålitelige , greie og sjofle, sannferdige og jugafanter  Den verden valgte jeg meg inn i. Det å leve er så spennende, morsomt, interessant og deilig likevel at jeg valgte det. Jeg valgte det for tiden fredelige Norge. Godt valg!

Neste vår skal jeg la meg konfirmere av Human-Etisk Forbund. Vi skal ha selskap sånn som brødrene mine hadde. De var veldig stolte den dagen, med slektninger, god mat og den fine duken. Vi har en stor nydelig duk i familien til pappa som går på omgang. Det er vevd inn historiske hendelser på kanten rundt hele i vakre pastellfarger. De sier at det bare finnes to slike duker i Norge. Vi har den ene, kongen har den andre. Eller omvendt. Godt valgt familie, ikke sant? Både pappa og mamma holder tale. Jeg gleder meg.

Nå er krigen i gang. Vi snakker mye om det på skolen. Mamma fikk ikke sove den første natta, men jeg tenker at jeg bare har valgt mitt liv, ikke andres. Jeg må velge å gjøre det som kan gjøre verden litt bedre. Det jeg kan. Ikke tenke på alt jeg ikke kan. Sånn som mamma. Hun får ikke sove. Hun tror alt angår henne. Hun blander seg selv med andre. Men de andre har sine liv som de lever så godt de kan. Valg eller ikke.

Den redde lille jenta som jeg så på dagsrevyen som når sirenene jallet over Bagdad sprang livredd mot blokka der hun bodde: Har hun liksom valgt en barndom full av krig? Selvfølgelig ikke. Hun er et lite barn. Hun må passes på! De som har ansvar for henne velger. Alle voksne der har ansvar for henne.

En gutt som bomber seg selv, har blitt fylt med rare ting om at det er en hel haug jomfruer som han får når han dør. Har ikke hørt om jenteselvbombere. Kanskje de får vite at de kommer til å bli en verdenskjent modell der på den andre siden? 

Hvis hun jenta på dagsrevyen er uten valg er hun kanskje slik hun er lært til å tro, at hun er ingenting. Hun ber til Allah hver dag. Allah bestemmer alt, styrer alt. Hun ber og ber. Det hjelper lite. Krigen er i gang. Mange skades, mange dør. Masse ødeleggelser. De som fortsatt kan, ber fem ganger om dagen, sier mamma. - Men folks religioner må vi respektere, passer hun alltid på å si.

Men jeg lurer. Tar jeg feil? Ligger vi alle på den planken, uten styring, uten retning. Er livet bare flaks eller uflaks som en lottokupong? Hvis det er sånn, da er livet ubegripelig. Og det er det jo. Men jeg har valgt livet, tenker jeg. Jeg har valgt at jeg kan velge. Det er ikke usant. Jeg kan tross alt velge om jeg vil leve eller dø. Det viktigste valget i verden. Lurer på om det er noen dyr som tar det valget om ikke å være levende mer? 

Neste: Del 8 Jeg lever nå