I dag har vi også vært på markedet og kjøpt hvalnøtt-tre, hasselnøtt-tre, mandel-tre og ferskentre. Lars blir så glad og lykkelig når vi kjøper nye trær. Dette er allerede blitt en unik todelt eiendom, med fantastiske frukt og nøtte-trær og en vingård. Adegaen er flott med nydelig kunst fra Zambia, Sri Lanke og Indonesia. Vi har også plukket et par kilo hvalnøtter. Det er svære trær. Vi har lange stokker som vi slår ned nøttene på. Det er en kunst. Jeg synes det er kjempegøy. Jeg slår og Lars plukker opp. Det kommer til å bli mye hvalnøtter etterhvert. De modnes forskjellig på trærne. Vi kan plukke fra nå og til vi reiser 21. oktober.

13. september 2021

Lars er i adegaen og lager rødvin. I går plukket vi inn nesten 100 kilo Touriga national. Den ble plantet i 2018. Nå har han bestemt seg. Vi skal også klare å lage god rødvin SELV. Vindimaen gikk over all forventning.

En gjeng herlige mennesker kom rullende inn om morgenen, tirsdag 7. september. Det var Rodrigo, to menn til og to flotte jenter, ene hette Patricia, den andre har jeg glemt, Hun hadde vært danser, var fra Costa Rica og gift med en spanjol. Alle var ansatte hos Rodrigo. Etterpå kom svigerfaren som også er ansatt. Kona til Rodrigo, Maria skal føde hver dag som helst. Hun er også i firmaet. Alt i alt ble det plukket 960 kg hvitvinsdruer, Fernau Pires, Castelao branco og Vital. Rodrigo mener det er det at de er så gamle som gjør susen. Lars og jeg har kjent at de gamle druene smaker bedre enn de fra yngre trær. Disse trærne kan være 80 år gamle.

Lunsjen gikk bra. Rodrigo er så lett å samarbeide med. Jeg ryddet opp etterpå så slapp jeg å plukke mer. De fortsatte å plukke til ca kl 16.00 Underveis kom det rullende inn to svære svarte mercedeser. Det var EN amerikans familie som ville se en Vindima og lære. Familien var afroamerikanere. Seka barn. De hadde flyttet til Obidos og kjøpt et nytt hus med vindruer for 10 mill kroner. Han var en tidligere baseball eller basketball spiller. Vet ikke hva han heter ennå. Han var visst kjent i sin tid. I hvert fall er de stinne av gryn. Kona underviser barna hjemme. Hun heter Jennifer og jeg ble veldig inntatt i henne. Håper vi kan treffes igjen. Hun sa at det var blitt umulig å bo i USA. Været har fortsatt å være deilig inntil i dag. I natt regnet det, lynte og tordnet det noe helt ubegripelig. I dag er det opphold. Fortsatt godt og varmt. Hjemme er det valg. I går så jeg siste episode av Poirot. Han døde. Hans Olav Lahlum har skrevet enda en om politimannen og Patricia som jeg fant på Storyteller. Svanemordet. Patricia er et geni i rullestol og hjelper å oppklare mordene. Den hører jeg på nå for tiden. Hønene og hanen spiser mye forskjellig nå. Det de liker aller best er salat, og det kommer fantastisk gode egg ut av hønene.

17. september 2021

Neste: Livet på Moita 3